Gran Canaria jula 2025

Morgentur fra Aquacanis, hvor vi bor, inn dalen Canada del Burro. Turen følger vei og trapper opp til Natural Park og tar så av på sti ved hula til Marianne og Plaza de la Cueva. Litt stigning i starten men ganske flatt innover dalen. I bunnen av dalen kan man enten følge sti bratt opp mot høyden over og fortsette inn mot norske plassen eller følge sti rundt på andre siden av dalen. Vi fulgte stien rundt dalen et stykke før vi returnerte tilbake samme vei som vi kom.

Det har blitt en tradisjon å ta denne turen hver gang jeg er her nede, og i dag var været helt perfekt for akkurat en slik tur. Turen starter ved rundkjøringen øverst i Puerto Rico (Motor Grande), leder oss gjennom en rekke kjente turmål og ender til slutt der vi begynte.

Fra parkeringsplassen snirkler stien seg oppover et tørrlagt elveleie i dalen. Et lite stykke opp deler stien seg, og man kan følge begge hvis målet er Norskeplassen. Skal man videre til Eivindsplass, bør man velge den på vestsiden. Stien på østsiden av dalen, Rianstien, har et lite, bratt parti med tau som nok kan oppleves skummelt for noen, men etter dette er stien uten utfordringer, og man går her for det meste i elveleie hele veien opp. Stien på vestsiden, Tvedtstien, er brattere, og mesteparten av stigningen man skal opp, er på starten av denne.

Ettersom jeg skal til Eivindsplass, tar jeg Tvedtstien (til venstre). Når jeg kommer opp på ryggen mellom dalene, er det et stiskille hvor jeg tar av mot Eivindsplass. Stien går her ned til det som kalles Grønnedamen, et vannreservoar som har fått navnet sitt fordi alger farger vannet grønt. I dag var det veldig lite vann i dammen. En liten gruppe med stylteløpere vader rundt og leter etter mat her. En hegre letter i det jeg kommer rundt fjellknausen og ser rett ned på vannet.

Jeg fortsetter forbi reservoaret og bestemmer meg for å ta turen ut til korset som er plassert ytterst på den neste ryggen. Dette korset, som har mange lyspærer, er plassert slik at det er godt synlig fra Puerto Rico. De bruker å ha lys i dette på de viktigste religiøse dagene. I jula er dette de tre hellige kongers dag, 6. januar.

Jeg tar noen bilder og fortsetter videre mot neste stopp, Eivindsplass. I stedet for å gå ned i dalen og følge den vanlige løypa, holder jeg høyden og følger en sti på vestsiden av dalen. Her har jeg gått tidligere, men nå er det en atskillig mer tydelig sti her. Tydelig at det går mer folk her nå. Etter hvert kommer jeg på stien til Eivindsplass.

Etter én kilometer når jeg den lille høyden med varden(e) og benken som er bygd i stein ved Eivindsplass. Her er det fin utsikt ned mot Puerto Rico. Jeg spiser noe av baguetten jeg har med her før jeg vandrer videre.

Fra Eivindsplass følger jeg ryggen over mot Finkaen, en gård som ligger en kilometer lenger nord. Fra Finkaen går stien langs kanten av dalsida som jeg senere skal krysse. Noen hundre meter senere kommer jeg til «tauet» hvor jeg skal klatre ned i dalbunnen. På andre siden er det opp igjen like mange høydemeter som jeg gikk ned.

Stien følger nå kanten på andre siden av dalen helt fram til Hjermandsplass. Her tar jeg en liten drikkepause før jeg fortsetter videre mot Dusjen. Like ved Hjermandsplass ligger det en hulebolig, bygget inntil fjellveggen, og utenfor denne ligger det en utstoppet tiger. Den er et kjent landemerke for de som vandrer forbi her. Den er så bleket av sola at den ikke ligner spesielt mye på en tiger lenger.

Fra Hjermandsplass deler dalen seg i to, og jeg må derfor krysse to daler før jeg kommer opp til «Dusjen», som ligger ved grusveien som kommer fra Puerto Rico på andre siden. Navnet «Dusjen» kommer av at det ligger en vannledning her som det tidligere sprutet vann ut fra grunnet et hull i røret.

Fra Dusjen følger jeg stien videre over høyden hvor det går en terrengsykkelløype, og kommer snart over mot stien som går ned mot utsiktspunktet «Treet». Jeg tar en snartur innom Børres plass, litt lenger sør, før jeg fortsetter ned mot Treet/Bjartes plass. Treet er et enkelt pinjetre som har klamret seg fast på kanten, og hvor det er flott utsikt ned i Arguineguin-dalen og campingplassen ved El Pinillo. Her tar jeg en ny drikkepause før jeg tar retning mot Karpedammen.

På vei ned mot Karpedammen passerer jeg først høyden hvor Rigmors plass ligger. Jeg klarer ikke helt å treffe på stien videre her, men tar peiling mot der jeg vet den ligger på andre siden av dalen. Snart treffer jeg på stien som kommer nordfra og følger den et lite stykke før jeg tar av mot selve dammen.

Dammen er helt full av vann, og dette er så skittent av alger at det er vanskelig å se om det er noe liv her. Jeg har med en del brødrester som jeg bryter opp og kaster ut. Det tar ikke lang tid før karpene oppdager dette, og vannflaten begynner å koke. De største karpene er nok flere kilo, og de sluker i seg det meste av større biter, mens de mindre må nøye seg med smulene. En skilpadde dukker også opp, men er alt for treg til å få ta del i etegildet.

Fra dammen fortsetter jeg mot Vårres plass, som ligger omtrent én kilometer lenger sør. Det begynner å bli sent, så jeg stikker bare en kort tur innom varden før jeg haster videre ned ryggen og ned i Champagnedalen. Nede i dalbunnen ser jeg fortsatt spor etter regnet som har vært dagen før, og her er det, som alltid, veldig stillestående luft og veldig varmt. Opp på andre siden er det like bratt som det var ned, og pulsen når fort maks med tempoet som jeg holder nå.

Etter ti minutter når jeg toppen av neste rygg og fortsetter ned fra denne, passerer pumpehuset som står nedenfor, og tar peiling mot grusveien mot Norskeplassen. Jeg holder høyden over denne og når snart stien og stikrysset ned mot Tvedtstien. Halvveis ned denne krysser jeg dalen over mot Rianstien og følger hyllen ut mot tauet og nedstigningen her. Her er det kommet nye tau siden sist, og buskene som var her, er nå borte. Ned fra tauet kommer jeg til elvebunnen og treffer på stien ned til parkeringen. Noen minutter senere er jeg framme ved parkeringsplassen og bilen.

Turen starter ved Cooperativa i Mogandalen, et tidligere frukt- og grøntlager for lokale bønder. Følg veien over broen til det første krysset og ta til venstre. Fortsett til veien stopper ved en liten parkeringsplass; herfra starter stien.

Stien stiger i sikksakk oppover fjellsiden til man når kanten av kløften på 540 meters høyde, en stigning på ca. 400 meter. Herfra fortsetter stien med jevn stigning langs kanten av dalkløften til den møter stien fra Mølla (El Molino de Viento) på høyde 745.

Ruten fortsetter over platået med den samme jevne stigningen. Her dukker de første pinjetrærne opp, et tegn på at man nærmer seg den mer frodige delen av øya.

På vei mot en høyde kom jeg over en geiteflokk. Vanligvis bryr de seg lite om folk, men i denne flokken var det en uvanlig stor og olm bukk med bare ett horn. Da den fikk øye på meg, bøyde den hodet og snøftet. Bukken ga tydelige tegn på at jeg ikke burde komme nærmere, så jeg trakk meg tilbake og gikk i terrenget nedenfor flokken for å komme meg rundt.

Noen hundre meter senere ankom jeg turmålet «To rom og kjøkken» (Degollada de las Lapas). Etter en rask lunsj fortsatte jeg østover mot stikrysset og tok av sørover mot Tauro. Her kan man også velge å gå videre mot Montaña de Tauro eller Degollada de Cortadores, der grusveien fra Puerto Rico slutter.

Stien mot Tauro følger en fjellrygg over toppen Alto del Mojón (943 moh.) og krysser dalen til Lajas de Medina. Her flater terrenget ut, og man ser nedover fjellryggene mot havet. Jeg siktet meg inn på ryggen som går mot Playa del Cura og Playa de Tauro. Her møtte jeg en gruppe terrengsyklister på vei opp fra Taurito. De hadde hatt en tøff stigning og så ut til å sette pris på det flatere partiet. Like etter markerer en stor varde starten på en bratt nedstigning.

Jeg tok etter hvert av på stien som går ned i Taurodalen. Den går først skrått langs fjellsiden før den svinger i sikksakk 350 meter ned mot dalbunnen. Her ligger en forlatt gård hvor det tidligere har vært drevet planteproduksjon; gamle potter ligger strødd på jordene og bygningene har forfalt. Det rant vann i elveleiet ved siden av gården, sannsynligvis fra Presa del Embudo lenger opp i dalen, som har fylt seg opp etter regnet de siste ukene.

Fra gården fulgte jeg en gammel grusvei som etter et par kilometer klatrer opp på motsatt side av dalen. Denne følger fjellryggen ned mot Tauro, forbi kjente steder som Sommerfjøset og Terningen, før den ender ved bebyggelsen.

Jeg fortsatte ned mot sjøen via golfbanen, krysset veien til Puerto de Mogán og kom ned til restauranten Vistamar (tidligere Pio Pio) ved stranden. Derfra fulgte jeg strandpromenaden hjem til leiligheten i Nydalen (Agua de la Perra).