15.12.2025
| Av Torgeir Mørk
Lang rundtur fra Motor Grande
Bli med på en variert rundtur fra Puerto Rico som tar deg forbi populære turmål som Eivindsplass, "Dusjen" og det ikoniske korset med utsikt over byen. Stien byr på alt fra spennende partier med tau og bratte stigninger til koselige pauser ved Karpedammen og flotte utsiktspunkter mot Arguineguin-dalen. Denne tradisjonsrike ruten kombinerer vakker natur med unike lokale landemerker, og er en perfekt dagsutflykt for turgåere på Gran Canaria.
Det har blitt en tradisjon å ta denne turen hver gang jeg er her nede, og i dag var været helt perfekt for akkurat en slik tur. Turen starter ved rundkjøringen øverst i Puerto Rico (Motor Grande), leder oss gjennom en rekke kjente turmål og ender til slutt der vi begynte.
Fra parkeringsplassen snirkler stien seg oppover et tørrlagt elveleie i dalen. Et lite stykke opp deler stien seg, og man kan følge begge hvis målet er Norskeplassen. Skal man videre til Eivindsplass, bør man velge den på vestsiden. Stien på østsiden av dalen, Rianstien, har et lite, bratt parti med tau som nok kan oppleves skummelt for noen, men etter dette er stien uten utfordringer, og man går her for det meste i elveleie hele veien opp. Stien på vestsiden, Tvedtstien, er brattere, og mesteparten av stigningen man skal opp, er på starten av denne.
Ettersom jeg skal til Eivindsplass, tar jeg Tvedtstien (til venstre). Når jeg kommer opp på ryggen mellom dalene, er det et stiskille hvor jeg tar av mot Eivindsplass. Stien går her ned til det som kalles Grønnedamen, et vannreservoar som har fått navnet sitt fordi alger farger vannet grønt. I dag var det veldig lite vann i dammen. En liten gruppe med stylteløpere vader rundt og leter etter mat her. En hegre letter i det jeg kommer rundt fjellknausen og ser rett ned på vannet.
Jeg fortsetter forbi reservoaret og bestemmer meg for å ta turen ut til korset som er plassert ytterst på den neste ryggen. Dette korset, som har mange lyspærer, er plassert slik at det er godt synlig fra Puerto Rico. De bruker å ha lys i dette på de viktigste religiøse dagene. I jula er dette de tre hellige kongers dag, 6. januar.
Jeg tar noen bilder og fortsetter videre mot neste stopp, Eivindsplass. I stedet for å gå ned i dalen og følge den vanlige løypa, holder jeg høyden og følger en sti på vestsiden av dalen. Her har jeg gått tidligere, men nå er det en atskillig mer tydelig sti her. Tydelig at det går mer folk her nå. Etter hvert kommer jeg på stien til Eivindsplass.
Etter én kilometer når jeg den lille høyden med varden(e) og benken som er bygd i stein ved Eivindsplass. Her er det fin utsikt ned mot Puerto Rico. Jeg spiser noe av baguetten jeg har med her før jeg vandrer videre.
Fra Eivindsplass følger jeg ryggen over mot Finkaen, en gård som ligger en kilometer lenger nord. Fra Finkaen går stien langs kanten av dalsida som jeg senere skal krysse. Noen hundre meter senere kommer jeg til «tauet» hvor jeg skal klatre ned i dalbunnen. På andre siden er det opp igjen like mange høydemeter som jeg gikk ned.
Stien følger nå kanten på andre siden av dalen helt fram til Hjermandsplass. Her tar jeg en liten drikkepause før jeg fortsetter videre mot Dusjen. Like ved Hjermandsplass ligger det en hulebolig, bygget inntil fjellveggen, og utenfor denne ligger det en utstoppet tiger. Den er et kjent landemerke for de som vandrer forbi her. Den er så bleket av sola at den ikke ligner spesielt mye på en tiger lenger.
Fra Hjermandsplass deler dalen seg i to, og jeg må derfor krysse to daler før jeg kommer opp til «Dusjen», som ligger ved grusveien som kommer fra Puerto Rico på andre siden. Navnet «Dusjen» kommer av at det ligger en vannledning her som det tidligere sprutet vann ut fra grunnet et hull i røret.
Fra Dusjen følger jeg stien videre over høyden hvor det går en terrengsykkelløype, og kommer snart over mot stien som går ned mot utsiktspunktet «Treet». Jeg tar en snartur innom Børres plass, litt lenger sør, før jeg fortsetter ned mot Treet/Bjartes plass. Treet er et enkelt pinjetre som har klamret seg fast på kanten, og hvor det er flott utsikt ned i Arguineguin-dalen og campingplassen ved El Pinillo. Her tar jeg en ny drikkepause før jeg tar retning mot Karpedammen.
På vei ned mot Karpedammen passerer jeg først høyden hvor Rigmors plass ligger. Jeg klarer ikke helt å treffe på stien videre her, men tar peiling mot der jeg vet den ligger på andre siden av dalen. Snart treffer jeg på stien som kommer nordfra og følger den et lite stykke før jeg tar av mot selve dammen.
Dammen er helt full av vann, og dette er så skittent av alger at det er vanskelig å se om det er noe liv her. Jeg har med en del brødrester som jeg bryter opp og kaster ut. Det tar ikke lang tid før karpene oppdager dette, og vannflaten begynner å koke. De største karpene er nok flere kilo, og de sluker i seg det meste av større biter, mens de mindre må nøye seg med smulene. En skilpadde dukker også opp, men er alt for treg til å få ta del i etegildet.
Fra dammen fortsetter jeg mot Vårres plass, som ligger omtrent én kilometer lenger sør. Det begynner å bli sent, så jeg stikker bare en kort tur innom varden før jeg haster videre ned ryggen og ned i Champagnedalen. Nede i dalbunnen ser jeg fortsatt spor etter regnet som har vært dagen før, og her er det, som alltid, veldig stillestående luft og veldig varmt. Opp på andre siden er det like bratt som det var ned, og pulsen når fort maks med tempoet som jeg holder nå.
Etter ti minutter når jeg toppen av neste rygg og fortsetter ned fra denne, passerer pumpehuset som står nedenfor, og tar peiling mot grusveien mot Norskeplassen. Jeg holder høyden over denne og når snart stien og stikrysset ned mot Tvedtstien. Halvveis ned denne krysser jeg dalen over mot Rianstien og følger hyllen ut mot tauet og nedstigningen her. Her er det kommet nye tau siden sist, og buskene som var her, er nå borte. Ned fra tauet kommer jeg til elvebunnen og treffer på stien ned til parkeringen. Noen minutter senere er jeg framme ved parkeringsplassen og bilen.